I tidligere tider

Utsikten over Akersdalen, tatt mot nordøst i 1946. Bildet viser de landlige omgivelser asylet hadde den gangen. Sentralbygningen til Dr. Dedichens privatasyl er merket med pil. Bildet er tatt fra en tysk radiomast på Tveita

En regner med at de største gårdene i Hellerud bydel, som tidligere tilhørte Østre Aker i Aker Herred, ble ryddet allerede i vikingtiden. De ble kalt Rud-gårdene og har gitt navn til områdene Tveita, Hellerud, Haugerud, Trosterud og deler av Trasop, Alfaset og Alnabru. På disse store gårdene var det gårdsbestyrere, gartnere og funksjonærer.

Gårdene Trosterud, Haugerud, og Hellerud, ble anlagt rundt 1200- tallet. De lå på et platå av skog og villnis. Nybyggerne, som begynte å ta i bruk området, var flinke arbeidsomme folk. For å rydde plass til husvære, måtte de enten hugge eller brenne ned skogen. Når de brente ned skogen fikk de aske og den ble brukt til gjødsel, eller solgt for å skaffe penger til annet nødvendig utstyr. I starten holdt de kuer og etter hvert kom hesten, og med den kom også kjerreveien. Den gikk blant annet forbi Nordre Trosterud gård, og også innom alle de andre gårdene, unntatt Hellerud gård som hadde laget egen opparbeidet vei.

Trosterud tar form
Den største utviklingen på Trosterud kan vel regnes fra 1899, da Henrik Arnold Thaulow Dedichen satte søkelyset på stedet. Opprinnelig startet han planleggingen med å bygge et psykiatrisk sykehus på Gaarden Løken i Vestre Bærum, men byggingen av det revolusjonerende sykehuset ble 21. mars 1900 besluttet å bygge på området til Søndre Trosterud Gård. Gården, som bestod av en hovedbygning og en driftsbygning, ble kjøpt opp av Dedichen i 1900. Driftsbygningen som var gammel, ble revet.

Søndre Trosterud gård
Agnes Vold ble født her. Hun er datter av Harald Vold, han var den andre av funksjonærene ved Dr. Dedichens Privatasyl. Han kjøpte tomt og bygget eget hus i 1928. Agnes Vold ble senere den andre kvinnen som ble ordinert til prest i Norge. Den første var Ingrid Bjerkås som 19. mars 1961 ble ordinert til prest i Vang kirke utenfor Hamar. På bildet ser du hovedbygningen til Søndre Trosterud gård, med Trosterudvillaen bak, og øvre sykehusbygning til høyre.
Bildet er tatt av Arne Hult i 1965-70.

 
Trykker du på bildet ser du bygningen slik den fremstår i dag,
med Trosterudvillaen i bakgrunnen


Sykehuset åpner
Den 20 september 1901 kunne sykehuset ta imot sin første pasient. Psykriatriske pasienter var ofte et problem i familiene, ikke bare i Norge. Dette var sikkert grunnen til at sykehuset tok imot flere pasienter fra andre nordiske lande de første årene. Det var pasienter fra Norge, Danmark, Finland, Amerika, Russland, England, Tyskland og Sør-Amerika, men spesielt mange svenske ved asylet. Annekset den øverste sykehusbygningen, ble bygget og tilrettelagt for de vanskeligste pasientene. Frivillig arbeid var en del av behandlingen. De fleste pasientene som kom til asylet var ofte flinke til å arbeide. De var arbeidsomme og arbeidet gjerne og mye. Sykehuset vokste. Og etter hvert ble det, med både ansatte og pasienter, cirka 100 mennesker i kosten. Seks av familiene som hadde arbeid på sykehuset bodde i familieleiligheter, og ofte bodde det flere familier i samme hus.

 

Bildet viser Dr. Dedichens privatasyl, ca. 1905. Den nedre sykehus-bygningen ble oppført i 1901,
og den eksisterer fortsatt, men nå innimellom blokkene på Trosterud. Flaggstangen står også på samme sted.


På sykehuset måtte de dyrke det meste selv. Det var også mest praktisk med tanke på den lange veien til byen. Til byen og Stortorget, som lå sju kilometer unna, ble det bare kjørt for å hente de mest nødvendige varene. All transport av mennesker og varer gikk med hest de første 20 årene. Om sommeren ble det brukt vogn og om vinteren slede.

 

Fotoet er tatt av Wilse og viser datidens moderne kjøkken på Asylet 

Vanskelige arbeidsforhold
Det er utrolig å tenke på at tre store bygninger (sentralbygningen, annekset og doktorboligen, nå Trosterudvillaen), ble etablert bare i løpet av 18 måneder. Da tenker en på de vanskelige arbeidsforholdene. Alle kjellerne ble gravd ut med håndkraft, og jord og stein ble fraktet vekk med trillebår. Veiforholdene var dårlige. Materialene som skulle brukes måtte hentes med hest og kjerre fra Alnabru stasjon, som lå tre kilometer unna. For å skaffe avløp for sykehusets kloakk, ble det kjøpt inn en parsell av Nordre Trosterud Gård.

Hovedbygningen på Nordre Trosterud gård


For å få lys til Asylet ble det skaffet egne driftsmaskiner(dynamo) og batterier tilstrekkelig til å drive 240 glødepærer á 16 normallys. Vannforsyningen til Asylet kom fra et vann-reservoar "bassenget" like ved rundkjøringen i enden av Johan Castbergsvei.
Bedriften måtte altså helt fra starten sørge for egen strøm og vannforsyning, og allerede i 1907 ble det påkrevd fornyelse av anleggets batterier.

I 1908 kom et tilbud fra Kykkelsrud kraftverk som kunne forsyne bedriften med strøm. Dette var en lykke for sykehuset, for deres egne batterier holdt akkurat lenge nok til at et bytte kunne gjennomføres. Det var også en del problemer med vannforsyningen, og i 1912 planla Aker kommune at det skulle legges en større vannledning fra Lutvann. Flere traseer ble planlagt og utredet. Resultatet av dette ble en tunnel. Hvis en ser nøye etter kan en ved Fagerholt, se en dør i fjellet. Døra leder inn til tunnelen som ble laget i 1918. Utløpet kom fram i Johan Castbergsvei, like ved vannforsyningen til sykehuset. Dette var også en kontrollstasjon. Her ble vannet kontrollert, målt og tilsatt klor.
Nok en gang var sykehuset heldig, for da de kunne koble seg til denne vannforsyningen var sykehusets eget reservoar tomt.

For at sykehuset skulle være forsynt med is utover sommeren, ble det fraktet isblokker på 60 x 60 cm med hest og slede ned fra Lutvann. For å få isen til å holde seg, ble den lagt lagvis med sagflis i store kasser. Dette var også en årlig begivenhet for barna i området, som syntes det var utrolig moro å få sitte på toppen av de store sledene med isblokkene.


Sykehuset feirer 10 års jubileum
1911 var jubileumsår for asylet, 10 år var gått siden starten. På møtet fra 15. september 1911 står det skrevet en beslutning i direksjonsprotokollen om å tildele et gratiale til de to funksjonærene som hadde vært i tjeneste fra åpningen. Frk. Jensen fikk 100 kroner og reparatør Bjarne Halvorsen fikk 50 kroner.
"Akersposten", den gang lokalavisa for Akersdalen, ønsket å gjøre litt mer stas på 10-års jubileet og hadde 16. september 1911 en lang artikkel i avisen.
Her kan du lese hele artikkelen:

Bildet er fra overlegeboligen (Trosterudvillaen) i 1910, klikk på det for å se selve boligen slik den så ut rundt 1910.


Ved århundreskifte fantes det få plantede trær her, noe som var vanlig på denne tiden. Beplantningen av trær skal den gamle overlegen og hans kone ha æren for. De var svært interessert i hage- og parkanlegg og de plantet rikelig med trær som eik, poppel, edelgran, kastanje, lind, bjerk og mange flere sorter på tomten.

Nordre Trosterud gård
Gården var opprinnelig en vanlig bondegård med dyr og jorder. I 1909 ble den kjøpt av Dr. Dedichen. Gården ble nå en del av privatklinikken. I våningshuset og drengestua bodde blant annet gårdsgutta og andre ansatte på gårdsbruket og gartneriet. Det var også to låvebygninger og et stabbur på gården. I 1950 brant låvene ned, men det tok ikke lang tid før en ny låve ble bygd. Gården besto også av stall, og et fjøs med 20 kuer på båsen og noen hundre griser. I skogen mot Østmarka og Lutvann ble brukt som hestehavn hvor det beitet 7 hester. I tillegg til vanlig gårdsarbeid og transport brøytet de Tvetenveien om vinteren fra Åttekanten (ved Strømsveien) til Haugerud.
Gårdsdriften fortsatte frem til 1963-64.
Garasjen
Tre av rommene i garasjen på Nordre Trosterud gård, ble brukt til garasjer. Det fjerde rommet ble benyttet som kapell for dem som døde på sykehuset, Folk i området soknet da til Østre Aker kirke.
Plassen Bråtan ved Lutvannsleiren, tilhørte også Nordre Trosterud Gård. Her bodde en familie med 12 barn på ett rom og kjøkken. Og det skal ikke mye fantasi til for å forestille seg hvor trangt det kunne være.
Stabburet, bildet er utlånt av Bjarne Halvorsen
Fjøset på Nordre Trosterud gård
ca. 1940. Astrid Olsen og Irene Mosjajeff kjører ponnien Greta. Her sannsynligvis med melk fra fjøset på Nordre Trosterud gård, til kjøkkenet på sykehuset


Bjærkely
Bjærkely, det hvite huset i brattbakken opp mot D- og E- tunet, ble i gamle dager kalt "Birkelye". Bjarne Halvorsen, som ble reparatør på asylet i 1905, bodde her. Bjarne Halvorsen leide ut husvære til Dr. Dedichen mens han hadde tilsyn med byggingen av sykehuset.

Den tredje generasjonen etter Bjarne Halvorsen, bor der fortsatt. Da han gravde ut tomt til ett nytt hus ble det oppdaget at grunnen var en morene. Forbauselsen var stor da han kjente sjølukt og fant blåskjell på tomten.

 
Bjærkely slik det så ut på 1900-tallet. Før musa over bildet for å se huset anno 2002

 
Utsikten fra Bjærkely viser tydelig tegn på et aktivt jordbruk med hesjer på jordet. Fører du musa over bildet kan du se den store forandringen som har skjedd.
 
 

Importerte kusk fra Sverige
I 1916 kom Hult fra Sverige for å være kusk. Dr. Dedichen ville først prøve kusken, og lånte hest og vogn på Linderud. Dr. Dedichen ba ham kjøre i åttetall med firspannet, noe kusken Hult mestret godt. Dette var Dr. Dedichens helt private førerprøve. Hult var den første som fikk "førerkort" for firspann og etter avlagt prøve fikk han arbeid hos Dedichen. Han kunne da flytte inn på "Toppen", det røde huset ved stallen, som ble bygd i 1918. I 1932 brant huset ned, men ble raskt bygget opp igjen. Huset var funksjonærbolig for dem som arbeidet ved sykehuset, og her kunne det bo fire funksjonærer med familier.

Her på "Toppen" ble Arne Hult født i 1920, og han har bodd på Trosterud hele livet. Arne Hult gikk sammen med noen andre av barna i området på Furuset skole, som lå 3-4 kilometer unna.
Inndelingen av skoler var enkel på 1900 tallet. Eksempelvis gikk skille mellom Furuset skolekrets og Bryn skolekrets ved den store bjørka ved Haugerud ungdomsskole. For å komme til skolen måtte de gå eller sykle. Om vinteren gikk de på ski, og på hjemveien fra skolen tok de gjerne turen innom skibakken i Lindeberglia, for å ta et par tre hopp. Andre skoler som barna soknet til var Bryn. Trasop skole kom etter krigen. 


Bilen gjør sitt inntog
Det var heller ikke like lett å komme seg rundt på denne tiden. De første årene måtte Dr. Dedichen ta toget til Alnabru togstasjon, hvor kusken Hult kom for å hente ham med hest og vogn. Men i 1923 kom den første bilen til asylet. En Benz, som når den kom kjørende, kunne høres helt fra Alfasetbakken 2 kilometer unna.

De som ikke hadde bil, sykkel eller hest måtte gå tre kilometer for å komme til jernbanestasjonen. Etter hvert ble det stort behovet for bussforbindelse, og noen personer på Hellerud skaffet en illegal buss som fraktet folk til byen. Det gikk også buss fra Strømsveien eller en kunne benytte seg av togforbindelsen på Alnabru. Men de blå omnibussene over Hellerud hadde endestasjon ved Trosterud. Ruta gikk ellers forbi postkassene på Hellerud, og ned til byen over Teisen ned Strømsveien.

Den illegale bussen ble kjørt uten konsesjon. Og titt og ofte ble de "arrestert" av politimester Bollingmo fra Ulven politistasjon. Bussene ble inndratt over natten, men snart var de igjen i rute, og "arrestasjonene" gjentok seg.
Kafédrift på plassen Fagerholt
Tidligere lå det en kafé i nordenden av Lutvann, der var det servering frem til 1940. På bildet kan en se at Lutvannet ligger i bakgrunnen, og veien som går videre inn til Fagerholt. Dette var et populært samlingssted for folk i området. Plassen ble fraflyttet i 1950, og bygningen på Fagerholt ble revet ca. 1953 på grunn av drikkevannsrestriksjonene for Lutvann.
På bildet fra 1918 ser vi to jenter som
har det moro på grinda.

Plassen Fagerholt
På bildet kan en se skiløpere ved Fagerholt i 1910. Nå står det kun et lite rødt hus tilbake. Familien Fagerholt bodde der, datteren Astrid Fagerholt bor i dag på Bryn og sønnen Johannes bor i Oslo. Deres far, Johan Fagerholt, født i 1893 var skogvokter. Han skulle se til at skogen ble tatt vare på, og at ikke noen bedrev hærverk, eller at det ble stjålet for mange trær. Interessen for selvhogst av juletrær var stor, og det var mange den gang som tok seg en skogtur for å skaffe seg årets juletre.


Av Lutdalen kafé er det bare tuftene igjen etter kafédriften der. Huset til Kristian Pedersen sto her. Sønnen Anton flyttet hit da faren døde. Han og kona var den siste familien på Lutdalen. Plassen ble solgt i 1942 da den skulle rives.

En ny tid
En kan vel si at sykehuset til Dr. Dedichen fikk stor betydning for den videre utviklingen av området rundt Trosterud. En utvikling som nesten bare var til fordel for dem som bodde her, fordi det var vanskelig og tungvindt å komme seg både til arbeid og til byen.

I 1948 ble Trosterud tilhørende Oslo kommune. Bydelen besto da av gårder med jordbruksområder og spredt småhusbebyggelse, og ble regnet som en forstad til Oslo. På denne tiden var det svært mange ekspropriasjoner i området.
I 1963-64 ble Dedichens privatasyl lagt ned, og tomter ble skilt ut og tilbudt aksjonærene. De valgte enten å bygge selv eller selge tomtene sine.

Fra før hadde overpleier Larsen, Harald Vold og Hjalmar Hult kjøpt av disse tomtene og bygget hus. Alle hadde vært funksjonærer tilhørende Asylet. Slik oppstod det en liten gruppe småhusbebyggelse som la grunnlaget for videre utbygging av Trosterud. Den store blokk- og villabebyggelsen i Hellerud bydel vokste fram i 1965. Kommunen hadde tidlig planer for området rundt Alnaelven, og hvordan utbyggingen skulle være. Industri, bebyggelse og bevaring av skogområdene er blitt slik det var planlagt. Utviklingen har vært til det gode for dem som bodde her. Det ble bedre tilgang til jobber, husvære og transport. Det eneste de ennå ikke har klart, er en T-bane forbindelse tvers over dalen.

I 1966 overtok Kommunen driften av asylet. Stedet skulle nå ta imot mennesker som trengte arbeidstrening, og ønsket å komme seg ut i arbeidslivet etter for eksempel alkoholmissbruk. Beboerne i området var svært skeptiske da dette skulle opprettes, de var redde for at det skulle vandre fulle folk i gatene hele tiden. Men det har aldri vært noe problem med dette, mer en berikelse til miljøet.

I dag heter stedet Trosterud Treningssenter, og det er opprettet åtte småbedrifter her. Disse er: Gartneriet, Trevareavdeling, Kontor og dataavdeling, Park og vedlikeholdsavdeling, Kantineavdeling, Monteringsavdeling, Offsetavdeling og Avdeling for variert arbeidstrening.


Stallen
Den nye låven på Nordre Trosterud gård, som blant annet inneholder "Stallen", ble tidligere brukt til hestestall. Det bodde da mange barn i området, og kommunen ville ha det som et tilbud til barna. Kommunen sto for driften.
 I 1978 ønsket ikke kommunen dette lenger, og Lene Krogh overtok. Men med de nye reglene er det i dag for trangt for dyrene. Stallen har vært drevet med dispensasjon i mange år og lederen for virksomheten venter håper på at det snarlig blir funnet nye lokaliteter for stallen.

Stallens hjemmeside finner du under nærmiljø.

 
Trosterudvillaen
I Trosterudvillaen (tidligere overlegeboligen) har Hellerud bydel, Trosterud sone, innredet kontorer i andre etasje. Kontorene benyttes til forskjellige sosiale funksjoner som for eksempel hjemmehjelpstjenesten.
I første etasje, hvor det er to vakre stuer og en stor hall, står slik det alltid har vært, og disse lokalene brukes av bydelen i forskjellige sosiale sammenheng.
I hagen til Villaen, like bak denne bysten,
kan en se en liten firkantet plate av bronse,
her står urnen til Henrik Arnold Thaulow Dedichen. 


Fagerholt Borettslag
I 1971-73 kom bebyggelsen i Fagerholt Borettslag. Mesteparten av området borettslaget er bygd på var tidligere jorder og dyrket mark, mens den nordligste delen av borettslaget ble bygd på upløyd, krattmark.
Solbakken som ble bygget av frøknene Hatlen og Grøner, to sykepleiere som ville lage et ekstra tilbud til noen få av de vanskeligste pasientene. Denne bygning lå en gang tilsvarende midt i lavblokka på D-tunet (Dr. Dedichensvei 94-96-98).
Her ser du Bjarne Halvorsen som 4-5 åring. Han sitter ved en stor stein på tomta til Bjærkely. I bakgrunnen kan en skimte Solbakken. Fører du musa over bildet kan du se hvordan det er ved den samme steinen i dag.

Gjennom D tunet gikk det noen vannårer som ble lagt i rør, og antagelig mellom F- og D-tunet, i området hvor fotballplassen ligger nå, var det tidligere en dam som forsynte Bjærkely med drikkevann. Herfra rant bekken som du kan se til venstre i bildet ned mot Bjærkely.

Bydelsgrensen
Hellerud bydel fikk sine bydelsgrenser i 1988. Bydelen har over 15 000 innbyggere. Dette tilsvarer en middels norsk by. Bydelen er delt inn i tre soner, Tveita, Haugerud og Trosterud.
Hellerud vel startet Hellerud Historielag i 1995. Arne Hult, som har vært leder i laget en periode, arbeidet i skole- og studietiden ved Dr. Dedichens Privatasyl. Arne Hult har sammen med Henrik Dedichen også skrevet boken "Dr. Dedichens Privatasyl i Østre Aker".
Hellerud Historielag har arrangert flere vandringer i distriktet og er spesielt opptatt av å bevare Alnaelva. Tore Bratlie var leder i 5-6 år. Nå er Lars Rogstad valgt til ny leder.

Har du lyst til å se flere gamle bilder kan du trykke her
 

Kilder:
Arne Hult (Tidligere leder Hellerud historielag)
Bjarne Halvorsen (Eier av Bjærkely)
Tore Bratlie (Tidligere leder av Hellerud historielag)
Lars Rogstad (Leder Hellerud historielag)Hellerud historielag's hjemmeside
Hellerud historielag
"Østmarka" skrevet av Sigurd Senje. Utgitt av Gyldendal Norsk Forlag A/S 1974
"Dr. Dedichens Privatasyl i Østre Aker", skrevet av Arne Hult og Henrik Dedichen
 
Tilrettelagt av: Elisabeth Skogstad Jenack